Intervju: Lovise Gjerdingen (lystekniker)

Thomas AslaksenAktuelt, På forsiden

Teknikerbransjen krever, som bransjer flest, friske tilskudd av mennesker som brenner for faget sitt og som har lyst til å jobbe med det. Vi har tatt en prat med lystekniker Lovise Gjerdingen om hva som skal til for å lykkes i bransjen, hva MUOs ulike praksisprogram har betydd for henne og hvordan man får den første jobben.

Vi treffer 23 år gamle Lovise Gjerdingen i foajeen på Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika. Hun er akkurat ferdig med prøver til oppsetningen La Bayadère hvor hun styrer en av spottene. Hun har litt tid før hun skal ta toget hjem til Kongsberg.

Hva var det som fikk deg til å ville jobbe med lys?
– I femte klasse på barneskolen begynte jeg som kulturvert på skolen, hvor forskjellige aktører kom innom jevnlig og jeg fikk bli med å bære, rulle og rigge. Jeg har hele livet vært interessert i detaljer. Og jeg har alltid vært organisert. Alt skal se pent og ryddig ut liksom. Så her følte jeg at jeg fant noe jeg kunne trives med!
– Jeg var kulturvert i 6 år før jeg meldte meg som scenearbeider i russerevyen og storkoste meg en hel uke med rigging av trosser, sceneelementer, lamper, kabling og alt som er. Det var mitt første ordentlige møte med sceneteknikk og jeg syntes det var kjempe moro! Etter det fikk jeg en forespørsel fra russepresidenten om jeg ville bistå i arbeidet med russedåpen. Der fikk jeg erfaring med utendørsarrangement og mobilscene, noe som var nytt og spennende.
Etter det hang jeg meg på Hønefoss Lyd, som leverte scene den gangen, og har vært med på en del nedrigger og opprigger i årene siden.

”Jeg har hele livet vært interessert i detaljer. Og alltid vært organisert. Alt skal se pent og ryddig ut liksom. ”

Lovise på jobb i Kongsberg Musikkteater. Foto: Greg Pauline

Utdanning og jobb

Lovise har, i tillegg til mye praktisk erfaring, en 3-årig lysdesignerutdannelse fra USN – Konsberg.
Lysdesignlinjen lå opprinnelig i Drammen, men ble omgjort og reorganisert etter innspill fra elever. Der det tidligere var mye fokus på fysikk og rene teoretiske fag, fikk designfag en større plass. Studiet ble flyttet til Kongsberg, hvor Lovise ble immatrikulert høsten 2016.

– Studiet er veldig arkitektonisk, men det er også noe der som er veldig relevant for scene. Som for eksempel lærer man hvordan lys- og fargefenomener oppstår eller hvordan gjøre beregninger på forskjellige lystekniske ting som kan benyttes i sceneteknikk, pluss at man har en del designfag.
– Men i hovedsak så får du et innblikk i den arkitektoniske delen av lysfaget: Kontorbelysning, husbelysning, både innendørs og utendørs. Selv om det ikke er direkte scenefaglig, er en god grunnkunnskap å ha, for du får en litt større forståelse for ting!

Les mer om bachelor i lysdesign her!

Ville du valgt en mer scenefaglig-retning om det fantes det i Norge?
– Jeg søkte på Lys og Scene på Westerdals, som var en ren scenelyslinje, men den ble lagt ned fordi det var for få søkere, dessverre. Jeg synes det er veldig kjipt at det er så få studievalgmuligheter innenfor dette feltet. Du må neste bare jobbe for å lære og å finne ut av ting. Når det er sagt, vi kan ikke bare lese i en bok å tro at «sånn skal det være». Teori og praksis er ofte to forskjellige ting.

” Når det er sagt, vi kan ikke bare lese i en bok å tro at sånn skal det være. Teori og praksis er ofte to forskjellige ting.”

Arbeidserfaring og tips

Etter endt utdanning har Lovise hatt flere ulike arbeidsgivere. Og arbeidsoppgavene har variert. Hun jobber for tiden som tilkallingsvakt hos Kongsberg Musikkteater og Den Norske Opera & Ballett og tar frilansoppdrag fra blant andre Bright Group og Hønefoss Lyd.

«Jeg begynte på gulvet og jobbet der i mange år til jeg fikk erfaring og ikke minst selvtillit.»

– Om man har litt erfaring fra før av så anbefaler jeg å melde seg inn i de facebookgruppene som er relevante for det man vil jobbe med. De er også kalt crewpools. Der blir det lagt ut lyd- og lysjobber for både riggere, teknikere og operatører.
– Men for de som er helt i begynnelsen av karrieren, ikke har noe erfaring, men ønsker å prøve, så er det lurt å ta kontakt med ulike firmaer i nærheten og si ifra om at man ønsker å prøve seg. Da må man gjerne jobbe en del frivillig i begynnelsen for å få erfaring, så kan man heller prøve å få betalte jobber etter hvert.
– Jeg begynte på gulvet og jobbet der i mange år til jeg fikk erfaring og ikke minst selvtillit. Selvtillit er en ting jeg har slitt med i mange år. Så det å føle at man klarer å utføre jobben og bli kasta ut i ting er lærerikt og moro.

Særlig crewpools har vært viktig i jobbjakten til Lovise.
Her er noen av de mest populære på Facebook:
Crewpool Oslo
Crewpool Drammen
Crewpool Trondheim
Crewpool Norge

Har du noen du ser opp til i bransjen? Noen du vil trekke frem?
– Jeg har absolutt folk jeg ser opp til. Rune Langaard på Konsgberg Musikkteater har hjulpet meg inn på min vei. Han har ikke bare lært meg masse ting der inne, men også dratt meg med ut på oppdrag. Det har vært en fin erfaring å jobbe på andre kulturhus og spillesteder. Da får man litt innblikk i hvordan andre gjør ting.
Så det er bra å ha en mentor. Og for meg så har det vært Rune. Det er han jeg ser mest opp til. Men jeg ser også veldig opp til for eksempel Julie Bergan. For uten artistene så hadde det ikke vært noe av oss og motsatt.

Lovise med gjengen i Kongsberg Musikkteater.
F.v: Per Erik Stokke, Said Rifay, Per Gustavsen, Lovise Gjerdingen, Rune Langaard, Jonny Olsson.

Fra russerevy til La Bayadère

Vi treffer jo deg på Den Norske Opera. Hva driver du med her?
– Her er jeg også tilkallingsvikar, men på følgespott, så det er jo noe helt annet igjen.

Hva innebærer det?
– Det er en egen lykt som følger en spesifikk person på scenen. Som for eksempel på den forestillingen jeg jobber med nå, La Bayadère, er vi 4 til 6 følgespotter, så det er mye å holde fingra i. Men vi har et ark hvor det er skrevet notater rundt hvor du skal på og av osv.  I begynnelsen er det viktig å bli kjent med alle kostymene og navnene på de ulike karakterene, for man går etter det, og det står i notatene hvem man skal følge, når de skal på og av osv.

Du må virkelig være på ballen hele tiden?
– I begynnelsen følger du med hele tiden. Særlig fordi jeg var vant med kun en spot fra Kongsberg Musikkteater. Men etter hvert så lærer man seg når ting skjer og det er nesten litt avslappende.

Liker du best spenningen i begynnelsen eller tryggheten mot slutten?
– Egentlig begge deler! På Operaen så er det gjerne veldig mange forestillinger av den samme oppsettingen. Si du har 15 forestiller og prøver, og du kjenner ikke stykket fra før av, så du følger veldig nøye med og fokuserer mest på arbeidsoppgavene dine. Det er først mot slutten at du kan nyte selve forestillingen.
– Men hele løpet er viktig. For du blir jo bare bedre og bedre og spotten blir mer og mer soft i overgangene istedenfor at ”Oi! Nå skulle jeg vært på!”.

Julie Bergan og praksisplass

Du ble med i praksisplassprogrammet teknikk i balanse sommeren 2018. Hva gjorde du der?
– Der hadde jeg praksisplass som assisterende lystekniker på Malakoff! Og det var veldig artig! Jeg var på den lille scenen, Amfi-scenen, hvor jeg hjalp lysteknikeren. Jeg ble forklart og fikk omvisning på scenen og det tekniske og ble vist hvordan ting var lagt opp. Min oppgave var å være på scenen å passe på at ting gikk bra og bistod under changeover blant annet. Så jeg fikk mye ansvar og det var veldig artig.

Føler du det var verdt det? Vil du anbefale andre noe lignende?
– Så absolutt! Det er noe som virkelig bygger selvtillit. På Malakoff så kjente jeg ingen fra før av! Og det var langt hjemmefra også. Men jeg fant meg fort til rette. Jeg var ikke redd for å spørre og spørre en gang til! Det var liksom bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Jeg har fremdeles kontakt med flere jeg ble kjent med under teknikk i balanse.  Jeg angrer ikke på at jeg ble med og skulle gjerne gjort det igjen! Og det er noe jeg sterkt anbefaler andre å bli med på!

Les mer om MUOs ulike praksisprogram her

Lovise midt i changeover for Julie Bergan sommeren 2019. Foto: Robin Bøe

– Gjennom Musikkutstyrsordningen sitt praksisplassprogram fikk jeg også muligheten til være assisterende lystekniker for Julie Bergan på hennes sommerturné.  Der fikk jeg i oppgave å sette opp sceneelementer og koble DMX (lyskabler) og strøm bortover. Ellers har det vært å rigge risere og så fikk jeg i tillegg vært med på å rigge en del trommesett i sommer!
– Det viste seg å være veldig nyttig fordi hovedtrommisen har hatt to vikarer på noen av konsertene i sommer, og de satte veldig pris på at jeg hadde den erfaringen med trommene, fordi det var en del elementer og kabling som de ikke visste hvor skulle. Så det fiksa jeg!

Ja, for det er ikke alltid at man bare jobber med lystekniske ting når man er med i et turnerende team?
– Jeg kommer fra  kulturhus og har mest erfaring, i hovedsak, fra kulturhus. Der er det omtrent én til hvert arbeidsområde. En på lys, en på lyd, en på kontoret og en potet. Da er det viktig å hjelper hverandre. For hvis man bare er låst til «sin» arbeidsoppgave, blir arbeidsdagen kjedeligere og tung. Det er også mye samhold i å hjelpe hverandre!
– Jeg var ikke låst til én arbeidsoppgave under praksisen i sommer. Jeg var en slags teknisk potet som kunne brukes til mye forskjellig, noe jeg er kjempeglad for. Da fikk jeg en bredere erfaring å ta med meg videre!